Blogg: Kommentar til Ap-byråden i Oslo

Av: Arnfinn Nordbø, kommunikasjonssjef

Oslo 01.09.23

Arbeiderpartiet og byråd for helse og eldre i Oslo, Marthe Scharning Lund, har den siste tiden nevnt oss i Norlandia en del, nå sist på frokostmøte hos tankesmien Civita 31.august. Vi vil her gå gjennom og kommentere på noen av tingene byråden der sa.

Lønnsforskjeller

La oss først slå fast; vi ønsker at våre ansatte skal ha minst like gode lønninger som de ville fått hos det offentlige. Og vi er også konkurransedyktige på lønn – med et unntak for Oslo. Vi har derfor vært tydelige på at vi ber byrådet i Oslo og kommunen som innkjøper om å løse dette særegne Oslo-problemet.

De fleste har nå forhåpentligvis fått med seg at Oslo kommune har en egen tariffavtale som er lønnsledende i landet. KS-tariffen som gjelder for resten av landets kommuner, og de landsdekkende NHO-, Virke- og Spekter-tariffene som gjelder for alle private og ideelle aktører, ligger nesten helt likt, men alle ligger altså under Oslo-nivået.

Disse lønnsforskjellene har venstresiden gjort et stort politisk poeng ut av, og bruker som et argument mot private aktører - uten at vi hører dem angripe lønnsnivået hos ideelle eller andre kommuner, som jo ligger cirka likt med oss. Man skal følge med for å forstå at lønnsforskjellene og eksemplene som trekkes fram er fra Oslo, og ikke er overførbare til resten av landet.

Det trekkes fram spesielle enkelttilfeller som gikk ekstra mye opp i lønn, og det etterlates dermed et inntrykk av at dette nivået på lønnsøkningen gjaldt de fleste.

Vi sitter med listene over hva ansatte gikk opp i lønn da kommunen overtok og får ikke disse tallene til å stemme. En god del av summene som det refereres til må inkludere økning på grunn av årets lønnsoppgjør som kom på våren rett etter rekommunaliseringen, og denne økningen grunnet lønnsoppgjøret ville de også fått hos oss, vårt Spekter-oppgjør endte i likhet med Oslo kommune på 5,2 %.

Så lurer vi også på; hvis vi i Oslo hadde hatt lik eller bedre lønn enn Oslo kommune, ville venstresiden og fagforeningene vært for private da?

I Oslo kommune har Norlandia hatt et årlig tap på mellom 12 og 15 millioner kroner på å levere hjemmetjenester. Sagt på en annen måte: Vi har indirekte subsidiert kommunen og dens lovpålagte tjenester for å opprettholde en anstendig lønn til de ansatte.

På den ene siden underfinansierer Oslo kommune anbudene som Norlandia og andre private aktører konkurrerer på, og avtalene følger ikke prisstigningen i samfunnet. På den andre siden rekommunaliserer de sykehjem og skryter av hvor mye lønn de ansatte har gått opp.

Så har de nettopp lagt ut et hjemmetjenesteanbud hvor private og ideelle skal fortsette å tape millioner i året, og de har ikke forsøkt å gjøre noe med lønnsforskjellene.

Hvis Raymond Johansen, Arbeiderpartiet og Oslo kommune ønsker like lønninger hos offentlige og private ansatte, kan de bestille nettopp dette i anbudet og/eller gi rammevilkår for å løse det (de er jo veldig opptatt av å sette krav i feks byggebransjen). Men det gjør de ikke - og de virker febrilsk opptatt av å ikke finne løsninger på dette. Og vi kan bare spekulere i hvorfor.

Videre mente Ap-byråden at med mangelen på helsepersonell, er det «verdens verste rekrutteringskampanje» med private aktører fordi de lønner dårligere. Men konkurranse om arbeidskraft med flere ulike arbeidsgivere å velge mellom er bra for helsepersonell og deres framtidige lønnsutvikling. Det i kombinasjon med ansvarlige innkjøpere som gir gode anbudsbestillinger og bærekraftige rammevilkår til private og ideelle, vil bidra til en bedre lønnsutvikling for arbeidstakere enn det de vil ende opp med gjennom venstresidens politikk for eldreomsorgen; et tilnærmet offentlig monopol - og for dårlige innkjøp og rammevilkår de få gangene de faktisk bruker private.

Men det er klart, for å løse det i Oslo, må de som sitter med makten være villige til å bruke sin bestillermakt for å oppnå dette; enten gjennom krav som finansieres, eller uten disse kravene, men gjennom så gode rammevilkår at de private og ideelle aktørene selv kan løse lønnsforskjellene i Oslo.

Dagens Ap-byråd sier de er opptatt av ansattes lønninger, men det er den borgerlige opposisjonen som sier de faktisk ønsker å løse lønnsforskjellene i Oslo og finne løsninger.

Justeringer i kontraktsperioden

Et annet argument som Arbeiderpartiet-byrådet i Oslo bruker som begrunnelse mot at private kan drive sykehjem på oppdrag for kommunen, er at de mener det i for stor grad ville kunne begrenset deres mulighet til å endre tjenestetilbud undervegs etter behov, slik for eksempel de har gjort nå nylig med Ullern helsehus.

Det kan være greit å minne om at da burde det samme argumentet gjelde også de ideelle sykehjemmene. Samtidig handler det også om å gjøre gode bestillinger, slik at avtalene inngås med fleksibilitet for kommunen og med klare åpninger for å kunne gjøre justeringer og endringer undervegs.

Dessuten er faktisk Ullern helsehus et godt eksempel på at byråden skremmer unødig med dette om ikke mulighet for å endre ting midt i kontrakter, for Norlandia endret faktisk Tåsenhjemmet fra å være et sykehjem til å bli det kombinerte Ullern helsehus og sykehjem. Og midt i perioden ble vi bedt om å utvide også med dagsenter. Dette har også skjedd andre steder, at vi ble bedt om å gjøre endringer og gjorde det. Ble ingen rettssaker eller problemer av det, som byråden advarte mot i Civita-debatten.

Så lenge anbudene er tydelige på at endringer kan gjøres, og hvis endringene også innføres på en slik måte at leverandør ikke skal verken tjene eller tape penger på endringene, er det heller ingen grunn til søksmål eller misfornøyde konkurrenter.

Dette er sterke overdrivelser fra byrådet. De har funnet et lite poeng og en mulig problemstilling, men blåst den opp og krisemaksimert, og i praksis har dette ikke vært et reelt problem så lenge vi kan huske.

Åpenhet om sykefraværI debatten under Civitas frokostmøte den 31. august, påstod eldrebyråd Marthe Scharning Lund at Norlandia har holdt skjult vårt sykefravær og at det er en forretningshemmelighet. Det er med respekt å melde bare tull. Sykehjemsetaten har til enhver tid hatt full oversikt og dette har vi rapportert om, og vi har aldri holdt det hemmelig. Da er det beklagelig at en byråd velger å si sånt.

Byråden sa også i samme debatt at sykefraværet var blitt litt lavere på Oppsalhjemmet fra når de overtok i mai til det det er nå. Det er i tilfellet ikke så rart, for som kjent er som regel alltid sykefraværet høyest om vinteren, og lavest på sommeren.

Hjemmetjenesteanbud

I Civita-debatten kom også hjemmetjenesteanbudet i Oslo opp. Her sa byråden at de hadde lagt opp i prisingen til et lønnsnivå som skulle tilsi at private og ideelle aktører skulle kunne lønne like godt som kommunen.

La oss for enkelthetsskyld anta at det stemmer, at Oslo kommune muligens har lagt inn «riktig» prising på lønn eller pensjon. Men dette hjelper ikke stort, da dette ikke er øremerkede midler til lønn, og når anbudet totalt sett ikke er riktig priset. Når vi setter opp alle inntekter og alle utgifter, viser våre kalkyler milliontap hvert år, rundt ni prosent i minus. Da hjelper det ikke at enkeltelement er riktig priset, når andre element ikke er det, og totalen ikke er det.

Det er jo totaløkonomien som er det viktige for private og ideelle aktører.

Byråden påpeker at de har forbedret rammevilkårene fra eksisterende kontrakt, og det er helt riktig. Problemet er bare at forbedringen ikke er god nok, fremdeles legges det opp til milliontap årlig. Vi kan ikke trylle med verken inntektene eller utgiftene (som det kunne virke som byråden mente for å få til overskudd), og det er derfor vi også har sagt at fritt brukervalg nå står i reell fare, fordi kommunen kan ikke forvente at private og ideelle aktører skal subsidiere Oslo kommune i fire nye år for å levere hjemmetjenester og fritt brukervalg til Oslos innbyggere.