Nils-Ola Widme gjennomgår kritikken av Avkommersialiseringsutvalgets rapport i ny episode av Velferdspodden

Widme, som representerte NHO i utvalget, utfordrer flere av rapportens konklusjoner og fremhever det han mener er alvorlige metodiske og faglige svakheter. Han advarer om at rapporten, hvis den følges, vil svekke norske velferdstjenester.

Ideologi fremfor faglig forankring

Widme påpeker at Avkommersialiseringsutvalgets rapport i stor grad er preget av ideologisk motstand mot private aktører i velferdssektoren, heller enn å være basert på faktiske analyser. “Rapporten fremstiller private aktører som profittjagende og ukontrollerbare, uten å anerkjenne at kvalitet er en avgjørende faktor for deres overlevelse i markedet,” sier Widme.

Han mener at velferdstjenester levert av private aktører for det offentlige ikke kan sammenlignes med frie markedstjenester som frisørtjenester eller bilsalg. Velferdstjenester er sterkt regulert av det offentlige, som bestemmer hvem som har rett på tjenesten, hva slags tjenester som skal leveres, kvaliteten på tjenestene, prisen, og hvordan private leverandører skal kontrolleres. “Det offentlige har full kontroll over både innhold, kvalitet og kostnad. Private aktører opererer under nøyaktig de samme reguleringene som offentlige aktører, og rapportens påstander om at det er vanskeligere å kontrollere private, mangler helt forankring i virkeligheten,” hevder Widme.

Opprinnelig fokus på brukeren – et tapt spor

I episoden får også Widme spørsmål om rapporten kunne blitt annerledes hvis den opprinnelige utvalgslederen, Tor Saglie, hadde fortsatt i lederrollen. Widme forteller at Saglie ønsket å legge vekt på å sette brukeren i sentrum for utvalgets arbeid, mens den nye lederen, Jan-Erik Støstad, flyttet fokuset til styringsutfordringer. “Had¬de man begynt med å spør¬re hvordan situasjonen ser ut fra bru¬kerens perspektiv, ville nok rapporten kunne sett svært annerledes ut,” sier Widme. “I stedet fikk vi en rapport som problematiserer styringsutfordringer med private aktører, uten å se på hvordan vi kan forbedre tjenestene for brukerne.”

Misforstått frykt for private aktører – en mulighet for samarbeid oversett

Et sentralt punkt i Widmes kritikk er at rapporten overser muligheten for at private aktører kan bidra til å innovere og forbedre de offentlige tjenestene. Han peker på det paradoksale i at private aktører blir anerkjent for å bidra med ny teknologi, bygg og utstyr, men blir systematisk motarbeidet når de leverer velferdstjenester. 

Widme understreker at private aktører kan spille en viktig rolle i å effektivisere og modernisere offentlige tjenester gjennom ny teknologi, bedre organisering og mer effektiv drift. “Det offentlige må kunne samarbeide med både private og ideelle aktører for å møte fremtidens utfordringer, som økende behov og færre ansatte. Innovasjon er nøkkelen, og private aktører er en viktig del av den løsningen,” legger han til.

Brukervalg og autonomi – oversett i rapporten

Widme og programleder Arnfinn Løvoll-Nordbø er også inne på en annen viktig diskusjon som rapporten etter deres syn behandler på en mangelfull måte: brukervalg. Rapporten avviser langt på vei verdien av brukervalg, og hevder at mange sårbare brukere ikke har kapasitet til å velge hva som er best for dem. I episoden utfordrer de denne påstanden. “Rapporten ønsker å redusere brukernes valgfrihet og autonomi, som om de er hjelpeløse ofre, og opphøyer staten som den eneste som vet hva som er best for dem,” sier Løvoll-Nordbø, og siterer Kristin Clemet som i en kronikk  i Aftenposten kalte utvalget for et "formynder-utvalg".

Widme er enig i kritikken og understreker at brukervalg må sees som en viktig del av velferdstjenestene og at det handler om å gi brukerne og pårørende makt og valgmuligheter i viktige beslutninger. Videre understreker han at det å inkludere private aktører innenfor offentlig finansierte velferdstjenester ikke skaper en todelt velferd, men tvert imot bidrar til å motvirke dette og gi mangfold og flere valgmuligheter for brukerne, uansett deres økonomiske situasjon.

Styringskostnader og løse påstander

Widme kritiserer også påstandene om at private aktører medfører økte styringskostnader. Som et eksempel på besparelse, nevnes at staten sparte minst 4,9 milliarder kroner i fjor på private barnehager alene. Utvalget ønsker samtidig å kontrollere ideelle og offentlige aktører mindre. «Alle bør kontrolleres like mye, for å sikre at brukerne får det de har krav på uansett om leverandør er offentlig, ideell eller privat,” påpeker Widme.

Han fremhever at rapportens tilnærming er preget av mistillit til private aktører på grunn av ideologiske fordommer, heller enn fakta. 

Veien videre – behov for debatt om bedre tjenester

Widme avslutter episoden med å peke på behovet for en mer faktabasert debatt om hvordan vi kan levere bedre tjenester til flere brukere, og skape mer motiverende arbeidsplasser for de ansatte. “Norge trenger ikke en debatt om å ta velfungerende kapasitet ut av velferdsstaten. Vi trenger en debatt om hvordan vi skal kunne levere stadig bedre tjenester til flere, og hvordan sikre stadig mer motiverende og utviklende arbeidsplasser for de ansatte,” sier Widme.

Han advarer mot å la rapportens ensidige negative fremstilling av private aktører legge en stopper for nødvendig innovasjon og utvikling i velferdstjenestene. “Vi må stimulere til et samarbeid mellom aktørene, ikke motarbeide det. Det er slik vi sikrer bedre tjenester, bedre arbeidsplasser og et bærekraftig velferdssystem også i framtiden.”

Lytt til episoden Du kan høre hele episoden med Nils-Ola Widme her: