Om barnehagers husleienivå

Av: Arnfinn Løvoll-Nordbø, kommunikasjonssjef
Oslo 27.08.24

I en artikkel fra 15. august 2024 og et leserbrev 19. august i Nordlys, sammenligner Elin Myrekrok Skrede husleienivået i blant annet Norlandia Barnehagene med Tromsøs øvrige barnehager. Skrede, som jobber i ytre-venstre lobbyorganisasjonen «For Velferdsstaten» som kjemper for et offentlig monopol og er imot offentlig-privat samarbeid, hevder at barnehager som har solgt eiendom og inngått tilbakeleieavtaler, betaler mer i husleie enn andre private barnehager.

Det dette handler om, er at når barnehageeiendommer selges, settes leieprisen til markedspris. Eldre husleieavtaler har ofte kunstig lave prisnivåer, men ved salg krever kjøper markedspris.

Husleien beregnes for den totale kapasiteten en barnehage er godkjent for, men barnehagen mottar kun tilskudd for det faktiske antall barn. Derfor øker husleiens andel av utgiftene når kapasiteten ikke er fullt utnyttet. Dette betyr at en barnehage som bruker 12 prosent av kostnadene på husleie, ikke nødvendigvis har høyere husleiepris enn en som bruker 8 prosent. Og denne prosentandelen kan variere fra år til år.

Med dagens rente- og byggekostnadsnivå vil et reelt husleienivå for nye barnehager ligge godt over dagens nivåer, som Skrede kritiserer. Dette betyr at med dagens tilskuddsnivå vil det sannsynligvis ikke kunne bygges nye private barnehager. Og når eksisterende private barnehager etter lang levetid må oppgraderes eller totalrenoveres, vil det ikke lønne seg, og private barnehager vil gradvis forsvinne.

Og når kommunene da må bygge nye barnehager, vil det være til en langt høyere kostnad enn det private barnehager får i kapitaltilskudd. I tillegg er driftskostnadene for de kommunale barnehagene mye høyere – siste rapport viser at samfunnet sparte 4,9 milliarder årlig ved at private barnehager driver halvparten av landets barnehager. På toppen av dette bygger kommuner 28 % dyrere enn private. Det er altså ingen tvil om at Norge sparer store milliardbeløp årlig på private barnehager, til tross for hvordan «For Velferdsstaten» framstiller det.

Skredes påstand om at vi kan komme i en situasjon hvor «kommunene må punge ut for de økte kostnadene» er misvisende. Dette fordi tilskuddsnivåene er like uavhengig av husleienivå, og det er eieren av barnehagen som bærer den økonomiske risikoen.

Norlandia Barnehagene ønsker en åpen og faktaorientert dialog om husleier. Mange kommunale barnehager har høyere husleier og eiendomskostnader enn private, og faktiske byggekostnader for nye barnehager er ofte høyere enn de kritiserte husleienivåene. For eksempel betaler Oslo kommune i snitt høyere husleie enn vi gjør, med enkeltbarnehager på over 70.000 kroner per barn. Og når de leier ut barnehagebygg til private, krever de markedspris og en husleie som ofte er langt høyere enn de nivåene vi kritiseres for. Men dette er ikke «For Velferdsstaten» interessert i.

Norlandia Barnehagene står fast på å levere kvalitet og være ansvarlige forvaltere av det samfunnsoppdraget vi har, og av de ressursene vi og samfunnet har. Vi ønsker en grundig gjennomgang og sammenligning av bygge-, husleie- og driftskostnader mellom private og kommunale barnehager.

(Dette innlegget ble først publisert 27.8.24 i Nordlys og Nordnorsk debatt)